Christopher "Kit" Marlowe
16/06/15 10:59
Det er en stund siden jeg hadde en teaterrelatert statue på bloggen, men her kommer minnesmerket over Christopher Marlowe som står utenfor Marlowe-teateret i Canterbury. Marlowe blir av mange regnet som den nest beste engelske renessansedramatikeren etter Shakespeare. Han ble født i Canterbury i 1564 og studerte ved universitetet i Cambridge i syv år, før han endte opp i London der han raskt slo seg opp som dramatiker. Særlig Dr. Faustus og Tamburlaine ble svært suksessfulle og noen av de absolutt mest spilte dramaene i London på slutten av 1500- og begynnelsen av 1600-tallet. Som med Shakespeare vet man relativt lite om Marlowes liv, men det er knyttet mange myter til han. En slik myte er at han var hemmelig spion for dronning Elizabeth og hennes regjering. Marlowe omtales dessuten ofte som homoseksuell (til tross for at det er anakronistisk å bruke et slikt begrep om en tidsepoke som ikke delte seksualitet inn i klart adskilte legninger). Han skal blant annet være forfatteren bak en pamflett med ordene ‘All they that love not Tobacco and Boys are fools’. En tredje myte som ofte kommer opp om Marlowe, er at han var en åpen ateist, noe som ikke bare var uvanlig, men også farlig i Elizabeths England, der protestantismen var en av samfunnets grunnsteiner og å avvike fra dette kunne straffes med døden. Sist men ikke minst knytter det seg mye mystikk til Marlowes død. Han ble drept allerede i 1593, kun 29 år gammel, etter å ha blitt stukket med kniv i en krangel om en regning på en bar i Deptford. Ingen vet hvem som drepte ham. Mange hevder at Marlowe kunne blitt en like sentral forfatter som Shakespeare om han hadde fått leve lenger. Han var i hvert fall svært sentral i å utvikle den dramatiske formen Shakespeare senere benyttet. For eksempel var han en av de første til å tilpasse bruken av blankvers til engelsk språk.
Statuen i Canterbury forestiller ikke Marlowe selv, men den dramatiske muse. På sokkelen under henne er det fire figurer som framstiller kjente skuespillere i Marlowes fire mest kjente roller:
Sir Johnston Forbes Robertson er Dr. Faustus, akademikeren som selger sjelen sin til djevelen for kunnskap. I motsetning til andre versjoner av Faust-legenden får ikke Marlowes Faust tilgivelse fra Gud, men blir i stedet dratt av gårde til helvete av en mengde djevler på slutten av stykket.
Sir Henry Irving er Tamburlaine, gjetergutten som arbeider seg opp til å bli hersker over hele verden, og oppfører seg som en tyrann mot alt og alle, før han til slutt smaker sin egen medisin og blir drept.
James K. Hackett er Edward II, den engelske kongen som blir avsatt av sin egen dronning og en rekke baroner fordi han omgir seg med og lar seg lede av venner fra lavere klasser. Dramaet er særlig spesielt fordi kongens forhold til flere av mennene rundt seg er av seksuell karakter, og dette framstilles med en åpenhet som er uvanlig i engelsk renessanselitteratur.
Edward Alleyn, skuespiller i kompaniet som konkurrerte med Shakespeares kompani, er Barabas i The Jew of Malta. Barabas leder en grusom hevnkampanje mot de maltesiske myndighetene, der han blant annet forgifter en gruppe nonner og sin egen datter før han selv blir drept.