Forførende Don Giovanni

Tittel: Don Giovanni
Komponist: Wolfgang Amadeus Mozart
Libretto: Lorenzo da Ponte
Regi: Kasper Holten
Scenografi: Es Devlin
Video: Luke Halls
Kostyme: Anja Vang Kragh
Tid og sted: 22.06.2015 på The Royal Opera House. Spilles fram til 03.07.2015.
Jeg vil understreke at jeg her omtaler forestillingen mer ut fra sceniske og teatrale enn musikalske perspektiver.

©BC20140128_DON_GIOVANNI-RO_678 PRODUCTION IMAGE (C) COOPER
Foto publisert med tillatelse fra The Royal Opera House.

Mozarts Don Giovanni på The Royal Opera House er visuelt slående, men scenebildene veksler fra å være uttrykksfulle og vakre til å bli overdrevne, anstrengte og nærmest grelle. Heldigvis framføres musikken og sangen gjennomgående på et svært høyt nivå, slik at forestillingen til slutt blir en særdeles god opplevelse.

©BC20150608_DON_GIOVANNI_374 CHRISTOPHER MALTMAN AS DON GIOVANNI, NAHUEL DI PIERRO AS MASETTO, JULIA LEZHNEVA AS ZERLINA (C) ROH. PHOTOGRAPHER BILL COOPER
Foto publisert med tillatelse fra The Royal Opera House.

Handlingen i
Don Giovanni er til en viss grad kompleks, men alt dreier seg om den arrogante og nonchalante adelsmannen Don Giovanni og hans konstante begjær etter kvinner. Don Giovanni fører en liste over alle kvinnene han forfører (listen inkluderer 640 i Frankrike, 91 i Tyrkia og hele 1003 i Spania). Vi møter ham mens han ivrig forsøker å gjøre listen lengre med god hjelp av tjeneren Leporello. Han forfører Donna Anna, men blir oppdaget av hennes far, Il Commendatore, og dreper ham i duellen som følger. Senere gjør han også kur til den nygifte Zerlina. Vi møter også Donna Elvira, en tidligere elskerinne som nå er ute etter hevn. De tre kvinnene, og deres respektive mannlige følgesvenner, sverger hevn over Don Giovanni, men dette viser seg å være lettere sagt enn gjort. Don Giovanni slipper unna og ender til slutt opp på en gravplass der han får øye på en statue av Il Commendatore. Som en spøk ber han statuen på middag, og til hans store forbauselse nikker statuen som svar. I siste scene kommer virkelig statuen, og krever at Don Giovanni uttrykker anger for livet han har levd. Don Giovanni nekter og blir dermed dratt ned til helvete.

©BC20150608_DON_GIOVANNI_365 CHRISTOPHER MALTMAN AS DON GIOVANNI WITH MEMBERS OF THE ROYAL OPERA CHORUS (C) ROH. PHOTOGRAPHER BILL COOPER
Foto publisert med tillatelse fra The Royal Opera House.

På The Royal Opera House utspiller denne handlingen seg i et hus i to etasjer som dreier rundt nærmest konstant gjennom forestillingen. Mange av husets vegger er borte slik at publikum kan se innsiden, der trapper slynger seg opp og ned. Es Devlins scenografi er en genistrek fordi den gir svært mange muligheter for å skape flyt og bevegelse i handlingen. Særlig i de mange scenene der karakterer spionerer på hverandre eller flere handlinger skjer samtidig, byr husets mange trapper, dører, kriker og kroker på overraskende gjemmesteder. Dette skaper et svært dynamisk uttrykk. Et annet svært vellykket visuelt uttrykk er Anja Vang Kraghs kostymer. Særlig kjolene de kvinnelige gjestene har på Don Giovannis maskeradeball, er spektakulære.

©BC20150608_DON_GIOVANNI_23 ALBINA SHAGIMURATOVA AS DONNA ANNA, CHRISTOPHER MALTMAN AS DON GIOVANNI (C) ROH. PHOTOGRAPHER BILL COOPER
Foto publisert med tillatelse fra The Royal Opera House.

Det er imidlertid også problemer med det visuelle uttrykket. Gjennom store deler av forestillingen projekteres Luke Halls’ videokunst på huset. Noen ganger fungerer effekten godt, slik som blodet som sprer seg utover når Don Giovanni dreper Il Commendatore, og rosene som svever i bakgrunnen når Don Giovanni synger sin berømte serenade under Zerlinas vindu. Det kanskje mest slående øyeblikket er under ouverturen når snirklete bokstaver sprer seg over scenebildet, og det etter hvert blir klart at bokstavene er kvinnenavn og bakveggen hele Don Giovannis liste. Andre ganger blir videokunsten overdreven. Fargene er til tider svært sterke og nærmest grelle og har ofte lite å gjøre med det som ellers foregår på scenen. Et eksempel er en illustrasjon som viser Don Giovannis fluktrute som blir igjen slik at den også henger i bakgrunnen under en i utgangspunktet vakker kjærlighetsscene mellom Donna Anna og hennes forlovede, Don Ottavio. I slike tilfeller er videokunsten mest forstyrrende og stjeler fokus fra musikken og handlingen.

©BC20150608_DON_GIOVANNI_440 CHRISTOPHER MALTMAN AS DON GIOVANNI, JULIA LEZHNEVA AS ZERLINA, ROLANDO VILLAZÓN AS DON OTTAVIO, ALBINA SHAGIMURATOVA AS DONNA ANNA (C) ROH. BILL COOPER
Foto publisert med tillatelse fra The Royal Opera House.

Også Kasper Holtens regi har både positive og negative sider. Som nevnt inviterer scenebildet til dynamiske bevegelser på scenen, og Holten utnytter dette til det fulle. Han orkestrerer karakterene i husets to etasjer og ulike rom slik at det alltid foregår noe interessant på scenen. I tillegg har Holten utstyrt scenen med en rekke kvinner i kjoler som nærmest går i ett med fargene i huset. De vandrer rundt som en stum, men konstant påminnelse om alle personene Don Giovanni har såret gjennom sin oppførsel. Dette framstår som et svært vellykket grep, og jeg skulle bare ønske disse gjenferdaktige skikkelsene hadde blitt brukt enda mer. Et mer problematisk regigrep er for meg Holtens versjon av slutten av operaen. I stedet for at Don Giovanni blir dratt ned til helvete av en hær av djevler, blir han her igjen på scenen, mens mer og mer lys slukkes, slik at han til slutt sitter igjen i mørket alene. I utgangspunktet er dette en fascinerende tolkning der Don Giovanni blir straffet for sin livsstil gjennom tom ensomhet. Dette er kanskje en slutt som i større grad gir gjenklang i et moderne publikum enn en hær av djevler. Allikevel var det, slik jeg opplevde det, noe tamt og uforløst over denne tolkningen. Mozarts dramatiske, nærmest brutale mollakkorder kom ikke helt til sin rett i kombinasjonen med enkelheten i iscenesettelsen, og for meg ble avslutningen dermed ikke like dramatisk og skjebnesvanger som den kanskje kunne blitt.

©BC20150608_DON_GIOVANNI_783 CHRISTOPHER MALTMAN AS DON GIOVANNI (C) ROH. PHOTOGRAPHER BILL COOPER
Foto publisert med tillatelse fra The Royal Opera House.

De fleste sangerne gjør en svært god jobb i formidle karakterene de spiller. Christopher Maltman er, med sin slibrige holdning og halvlange, grå hårsleik, akkurat like nonchalant og arrogant som tittelkarakteren bør være. Alex Esposito er svært morsom og uttrykksfull som Leporello, og hans framførelse av ’Katalogarien’, der han viser Donna Anna listen over Don Giovannis erobringer, er særlig kostelig. Jeg vil også framheve samspillet mellom Maltman og Esposito. Ofte er de så tydelige og engasjerende at man forstår vitsene og hva som foregår, uten å måtte ta en titt opp på oversettelsen som henger over scenen.

©BC20150608_DON_GIOVANNI_442 ALEX ESPOSITO AS LEPORELLO, CHRISTOPHER MALTMAN AS DON GIOVANNI (c) ROH. PHOTOGRAPHER BILL COOPER
Foto publisert med tillatelse fra The Royal Opera House.

Av kvinnene vil jeg særlig trekke fram Julia Lezhneva som Zerlina. Hun unngår kun å bli et offer for Don Giovannis romantiske angrep, ved å utstyre rollen med en god porsjon vilje og pågangsmot. I den berømte duetten ’La ci darem la mano’, kommer konflikten mellom pliktoppfyllelse og eventyrlyst særlig godt fram.

©BC20150608_DON_GIOVANNI_151 JULIA LEZHNEVA AS ZERLINA WITH MEMBERS OF THE ROYAL OPERA CHORUS (C) ROH. PHOTOGRAPHER BILL COOPER
Foto publisert med tillatelse fra The Royal Opera House.

Alt i alt er det vanskelig ikke å like
Don Giovanni. Til tross for noen problematiske valg – særlig bruken av videokunst og måten slutten er gjort på – er forestillingen både morsom og vakker. Noe av det jeg liker best med Mozarts opera, er måten den kombinerer det fullstendig latterlige med det svært alvorlige på og setter det hele til nydelig musikk. I forestillingen på Royal Opera House er dette tatt godt vare på, særlig av sangere og orkester som framfører musikken med intensitet og glimt i øyet samtidig.

©BC20150608_DON_GIOVANNI_658 ERIC HALFVARSON AS COMMENDATORE, CHRISTOPHER MALTMAN AS DON GIOVANNI (C) ROH. PHOTOGRAPHER BILL COOPER
Foto publisert med tillatelse fra The Royal Opera House.