Morsom, alvorlig og en fantastisk rolletolkning
11/07/15 11:39
Tittel: The Motherf**ker with the Hat
Forfatter: Stephen Adly Guirgis
Regi: Indhu Rubasingham
Design: Robert Jones
Tid og sted: 08.07.2015 i The Lyttleton Theatre på The National Theatre. Spilles fram til 20. august.
Stephen Adly Guirgis’ drama The Motherf**ker with the Hat hadde premiere på Broadway i 2011 og ble nominert til seks Toni Awards. Oppsettingen som nå går på National Theatre, er samtidsdrama på sitt beste: høyt tempo, store følelser, rytmisk replikkføring og svært mye humor. Og en rolletolkning det er lenge siden jeg har sett maken til.
FLOR DE LIZ PEREZ (Veronica) & RICARDO CHAVIRA (Jackie). Foto: Mark Douet.
Handlingen i The Motherf**ker with the Hat er lagt til New York. Jackie er akkurat kommet ut av fengsel, og alt ser i utgangspunktet lyst ut. Han har vært edru både fra alkohol og narkotika i to år, han har en ny venn, Ralph, som han har møtt gjennom Anonyme Alkoholikere, og han har kjæresten sin, Veronica, som han har vært sammen med siden åttende klasse. Men en dag oppdager Jackie en hatt i Veronicas leilighet. Han blir rasende og er overbevist om at hun har vært utro. Det eneste Jackie klarer å tenke på, er hvem i all verden the motherf**ker with the hat kan være. Det viser seg snart at Ralph kanskje ikke har helt rent mel i posen, og snart er Jackie, Veronica, Ralph, Ralphs kone Victoria og Jackies fetter Julio filtret sammen i et intrikat sett av relasjoner der alle anklager alle og ingenting kan bli som før.
ALEC NEWMAN (Ralph), RICARDO CHAVIRA (Jackie) & YUL VAZQUEZ (Julio). Foto: Mark Douet.
Guirgis stykke er svært godt og tett skrevet. Karakterene er både interessante og gjenkjennelige, og replikkene flyter rytmisk. Til tross for at ordet ’fuck’ figurerer i nesten samtlige replikker, blir språket aldri platt. Snarere bidrar banning og slang til å gi et dypere og mer omfattende bilde både av det puertoricanske miljøet i New York og av de spesifikke situasjonene karakterene befinner seg i. I tillegg er manuset ofte svært morsomt og inneholder mange punchlines som fikk både meg og resten av salen til å bryte ut i latter. Et eksempel er Ralph og Julios første møte. De to har i utgangspunktet lite til felles, men finner raskt felles interesser i helsebringende smoothier og kurer mot hårtap. Når slike ting diskuteres, er det umulig for Jackie å trenge gjennom med sitt noe mer presserende tema, nemlig Veronicas utroskap. I Indhu Rubasinghams regi utnyttes Guirgis raske og rytmiske stil til det fulle. Dialogene er tette og fulle av nyanser, og det finnes ikke ett eneste dødpunkt til tross for at forestillingen varer nesten to timer uten pause.
ALEC NEWMAN (Ralph) & RICARDO CHAVIRA (Jackie). Foto: Mark Douet.
Handlingen i The Motherf**ker with the Hat foregår i tre leiligheter i New York: Veronicas, Ralphs og Julios. I Robert Jones’ design er de tre leilighetene bygd på tre plattformer som kan trilles inn og ut på store skinneganger i gulvet. Dette gjør at det blir små pauser fylt med musikk mellom hver scene mens en leilighet trilles ut og en annen trilles inn. Dette kunne fort gitt forestillingen et oppstykket preg, men i dette stykket passer det faktisk fint med en pustepause etter hver av de emosjonelt ganske intense scenene. Det er også en fryd bare å være vitne til den ekstreme presisjonen som gjør at plattformer kan trilles inn mens vegger kommer ned fra taket og faller på plass helt samtidig. I tillegg til de tre leilighetene henger tre store New Yorkske branntrapper i taket. Dette er en svært effektiv måte å fortelle publikum hvor handlingen foregår, samtidig som de tre trappene bidrar til å skape estetisk vakre og til tider spektakulære bilder.
FLOR DE LIZ PEREZ (Veronica). Foto: Mark Douet.
De fem skuespillerne holder publikum i sin hule hånd fra første øyeblikk. Til tross for at karakterene vikles inn i stadig mer uforsonlige maktkamper, er det fascinerende å se hvordan skuespillerne spiller med så stor troverdighet og integritet at det blir umulig for publikum å ta parti. Alle karakterene er sympatiske, men alle utfører også handlinger vi ikke vil være bekjente av å sympatisere med. Ricardo Chaviras Jackie er sympatisk og nærmest søt første gang vi møter ham, der han kommer med en blomsterbukett og en liten teddybjørn til Veronica. Snart blir vi imidlertid også introdusert for hans mer oppfarende og voldelige sider, og Chavira veksler elegant mellom disse gjennom forestillingen. Flor De Liz Perez kombinerer sårbarhet og bestemthet som Veronica, mens Alec Newmans Ralph er patetisk og naiv, men alltid svært velmenende. Nathalie Armin som Victoria har mindre tid på scenen enn de andre, men i den ene store scenen hun har, viser hun en hel og troverdig karakter.
ALEC NEWMAN (Ralph) & NATALIE ARMIN (Victoria). Foto: Mark Douet.
Allikevel er det en mann som for meg stjeler showet fullstendig. Yul Vásquez er hylende morsom som fetter Julio. Han framstår som en mann som har opplevd det meste, og nå har funnet seg til rette i en livsstil basert på trening, sunn mat og ro. Derfor snakker han alltid helt rolig, både når han forklarer Jackie at han egentlig hater ham, men hjelper ham fordi de er familie, og når han truer med å knuse Ralphs kneskåler. Resultatet er alltid ekstremt morsomt. I tillegg har Vásquez en nærmest magisk tilstedeværelse på scenen som gjør at han kan styre publikums blikk og konsentrasjon med bare et lite nikk eller en håndbevegelse. Han gjør en av de beste rolletolkningene jeg har sett på veldig lenge.
YUL VAZQUEZ (Julio). Foto: Mark Douet.
The Motherf**ker with the Hat er både morsom og alvorlig. Til tross for at replikkene flyter lett og rytmisk og lager svært mange komiske øyeblikk, handler stykket først og fremst om mennesker som føler seg helt alene, mennesker som bedrar hverandre, lyver for hverandre og ikke når fram til hverandre. Og det er lett å kjenne seg igjen i den følelsen. ’Anybody you meet before the age of, say, 25? That’s your friend’, sier Ralph, ’Anyone after that? That’s just an associate’. Oppsettingen på The National Theatre formidler dette alvoret like godt som den formidler de komiske øyeblikkene. Er du i London i sommer, vil jeg på det sterkeste anbefale The Motherf**ker with the Hat.
RICARDO CHAVIRA (Jackie) & YUL VAZQUEZ (Julio). Foto: Mark Douet.
Forfatter: Stephen Adly Guirgis
Regi: Indhu Rubasingham
Design: Robert Jones
Tid og sted: 08.07.2015 i The Lyttleton Theatre på The National Theatre. Spilles fram til 20. august.
Stephen Adly Guirgis’ drama The Motherf**ker with the Hat hadde premiere på Broadway i 2011 og ble nominert til seks Toni Awards. Oppsettingen som nå går på National Theatre, er samtidsdrama på sitt beste: høyt tempo, store følelser, rytmisk replikkføring og svært mye humor. Og en rolletolkning det er lenge siden jeg har sett maken til.
FLOR DE LIZ PEREZ (Veronica) & RICARDO CHAVIRA (Jackie). Foto: Mark Douet.
Handlingen i The Motherf**ker with the Hat er lagt til New York. Jackie er akkurat kommet ut av fengsel, og alt ser i utgangspunktet lyst ut. Han har vært edru både fra alkohol og narkotika i to år, han har en ny venn, Ralph, som han har møtt gjennom Anonyme Alkoholikere, og han har kjæresten sin, Veronica, som han har vært sammen med siden åttende klasse. Men en dag oppdager Jackie en hatt i Veronicas leilighet. Han blir rasende og er overbevist om at hun har vært utro. Det eneste Jackie klarer å tenke på, er hvem i all verden the motherf**ker with the hat kan være. Det viser seg snart at Ralph kanskje ikke har helt rent mel i posen, og snart er Jackie, Veronica, Ralph, Ralphs kone Victoria og Jackies fetter Julio filtret sammen i et intrikat sett av relasjoner der alle anklager alle og ingenting kan bli som før.
ALEC NEWMAN (Ralph), RICARDO CHAVIRA (Jackie) & YUL VAZQUEZ (Julio). Foto: Mark Douet.
Guirgis stykke er svært godt og tett skrevet. Karakterene er både interessante og gjenkjennelige, og replikkene flyter rytmisk. Til tross for at ordet ’fuck’ figurerer i nesten samtlige replikker, blir språket aldri platt. Snarere bidrar banning og slang til å gi et dypere og mer omfattende bilde både av det puertoricanske miljøet i New York og av de spesifikke situasjonene karakterene befinner seg i. I tillegg er manuset ofte svært morsomt og inneholder mange punchlines som fikk både meg og resten av salen til å bryte ut i latter. Et eksempel er Ralph og Julios første møte. De to har i utgangspunktet lite til felles, men finner raskt felles interesser i helsebringende smoothier og kurer mot hårtap. Når slike ting diskuteres, er det umulig for Jackie å trenge gjennom med sitt noe mer presserende tema, nemlig Veronicas utroskap. I Indhu Rubasinghams regi utnyttes Guirgis raske og rytmiske stil til det fulle. Dialogene er tette og fulle av nyanser, og det finnes ikke ett eneste dødpunkt til tross for at forestillingen varer nesten to timer uten pause.
ALEC NEWMAN (Ralph) & RICARDO CHAVIRA (Jackie). Foto: Mark Douet.
Handlingen i The Motherf**ker with the Hat foregår i tre leiligheter i New York: Veronicas, Ralphs og Julios. I Robert Jones’ design er de tre leilighetene bygd på tre plattformer som kan trilles inn og ut på store skinneganger i gulvet. Dette gjør at det blir små pauser fylt med musikk mellom hver scene mens en leilighet trilles ut og en annen trilles inn. Dette kunne fort gitt forestillingen et oppstykket preg, men i dette stykket passer det faktisk fint med en pustepause etter hver av de emosjonelt ganske intense scenene. Det er også en fryd bare å være vitne til den ekstreme presisjonen som gjør at plattformer kan trilles inn mens vegger kommer ned fra taket og faller på plass helt samtidig. I tillegg til de tre leilighetene henger tre store New Yorkske branntrapper i taket. Dette er en svært effektiv måte å fortelle publikum hvor handlingen foregår, samtidig som de tre trappene bidrar til å skape estetisk vakre og til tider spektakulære bilder.
FLOR DE LIZ PEREZ (Veronica). Foto: Mark Douet.
De fem skuespillerne holder publikum i sin hule hånd fra første øyeblikk. Til tross for at karakterene vikles inn i stadig mer uforsonlige maktkamper, er det fascinerende å se hvordan skuespillerne spiller med så stor troverdighet og integritet at det blir umulig for publikum å ta parti. Alle karakterene er sympatiske, men alle utfører også handlinger vi ikke vil være bekjente av å sympatisere med. Ricardo Chaviras Jackie er sympatisk og nærmest søt første gang vi møter ham, der han kommer med en blomsterbukett og en liten teddybjørn til Veronica. Snart blir vi imidlertid også introdusert for hans mer oppfarende og voldelige sider, og Chavira veksler elegant mellom disse gjennom forestillingen. Flor De Liz Perez kombinerer sårbarhet og bestemthet som Veronica, mens Alec Newmans Ralph er patetisk og naiv, men alltid svært velmenende. Nathalie Armin som Victoria har mindre tid på scenen enn de andre, men i den ene store scenen hun har, viser hun en hel og troverdig karakter.
ALEC NEWMAN (Ralph) & NATALIE ARMIN (Victoria). Foto: Mark Douet.
Allikevel er det en mann som for meg stjeler showet fullstendig. Yul Vásquez er hylende morsom som fetter Julio. Han framstår som en mann som har opplevd det meste, og nå har funnet seg til rette i en livsstil basert på trening, sunn mat og ro. Derfor snakker han alltid helt rolig, både når han forklarer Jackie at han egentlig hater ham, men hjelper ham fordi de er familie, og når han truer med å knuse Ralphs kneskåler. Resultatet er alltid ekstremt morsomt. I tillegg har Vásquez en nærmest magisk tilstedeværelse på scenen som gjør at han kan styre publikums blikk og konsentrasjon med bare et lite nikk eller en håndbevegelse. Han gjør en av de beste rolletolkningene jeg har sett på veldig lenge.
YUL VAZQUEZ (Julio). Foto: Mark Douet.
The Motherf**ker with the Hat er både morsom og alvorlig. Til tross for at replikkene flyter lett og rytmisk og lager svært mange komiske øyeblikk, handler stykket først og fremst om mennesker som føler seg helt alene, mennesker som bedrar hverandre, lyver for hverandre og ikke når fram til hverandre. Og det er lett å kjenne seg igjen i den følelsen. ’Anybody you meet before the age of, say, 25? That’s your friend’, sier Ralph, ’Anyone after that? That’s just an associate’. Oppsettingen på The National Theatre formidler dette alvoret like godt som den formidler de komiske øyeblikkene. Er du i London i sommer, vil jeg på det sterkeste anbefale The Motherf**ker with the Hat.
RICARDO CHAVIRA (Jackie) & YUL VAZQUEZ (Julio). Foto: Mark Douet.